Milliardstøtte via united states - baserte aktører , klart mest til klima

abcnyheter.no · Feb 23, 2026 · Collected from GDELT

Full Article

Annonse SE SISTE NYHETSVIDEO Denne artikkelen ble først publisert av Panorama nyheter.Mens mediefokuset i disse dager – i kjølvannet av Rød-Larsen og IPI-saken – er på Utenriksdepartementet, er det Klima- og miljødepartementet som står for de store bistandssummene til amerikanske aktører de siste ti årene, viser gjennomgangen.Rundt to tredeler av midlene (til sammen 5,6 milliarder kroner) har gått til slike aktører – med et mål om å støtte opp om klima, skog og miljø. Fire av de seks største mottakerne er forskningsinstitusjoner og organisasjoner som arbeider med ulike grønne formål, blant annet prosjekter i regnskogland.Panoramas undersøkelse av bevilgningene til USA-baserte aktører – herunder forskningsinstitusjoner, tenketanker, ikke-statlige organisasjoner, universiteter og konsulentselskaper – kommer drøyt 13 år etter at Norsk ressurssenter for fredsbygging (Noref) laget en lignende undersøkelse for Utenriksdepartementet i 2012.Den gang fant Noref ut at 250 millioner kroner hadde gått til USA-baserte aktører i 2010. Siden den gang har hverken UD eller KLD etterspurt løpende oversikter over «USA-støtten».En het sak på Stortinget Omfanget av norsk bistand gitt til tenketanker og forskningsinstitusjoner er for tida en het potet i det politiske miljøet. Det er blant de 29 spørsmålene Stortingets kontrollkomité ønsker svar på fra Utenriksdepartementet forut for åpne høringer. Fristen som opprinnelig var 24. februar, er nå utsatt fordi UD trenger mer tid til å svare.«Hvilke rutiner har UD for bakgrunnssjekk av organisasjoner, tenketanker og institutter som UD samarbeider med eller som mottar støtte, særlig når det gjelder ledelse, styre og sentrale donorer?», lyder ett av spørsmålene. Annonse Annonse «Er alle avtaler, tilskudd og samarbeidsformer med slike institusjoner offentlig tilgjengelige på en måte som gjør reell demokratisk kontroll mulig?», er et annet.Rød-Larsens tenketankBakgrunnen for Stortingets bekymring er blant annet støtten som ble gitt til forskningsinstitusjonen International Peace Institute, som i flere år var ledet av eks-statsråden og forskeren Terje Rød-Larsen. Støtten var til sammen på rundt 130 millioner kroner fra 1997 til 2018.– Støtten hadde null effekt for fattige land, uttalte tidligere FN-ambassadør Morten Wetland i et intervju med Panorama denne uka, mens andre intervjuede – som forsker og tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson – var mindre kategoriske.Både Frp og Rødt har den siste tida stilt spørsmål til utenriksministeren om den norske støtten til internasjonale forskningsinstitusjoner og tenketanker.Det politiske fokuset på temaet foran Stortingets høringer ligger også bak Panoramas egen undersøkelse av de amerikansk-støttede aktørene. Nesten én milliard via USA-aktørerHer er hovedfunnene fra Panorama og AI Journalism Resource Center/OsloMet sin gransking av bistandsstatistikken:Til sammen gikk minst 960 millioner kroner via USA-baserte mottakere i 2024.I nominelle tall er totalbeløpet nesten firedoblet på 15 år. Justert for norsk inflasjon i 15-årsperioden (2010-2024) – på om lag 40 prosent – er økningen på rundt 175 prosent.Økningen skyldes i stor grad økende bistand via Klima- og miljødepartementets internasjonale klima- og skogsatsing.Over 100 ulike USA-baserte aktører har mottatt støtte - se vår liste her. De siste ti årene utgjør rene tankesmier (som Brookings og Carnegie) og konsulentselskaper en ganske liten andel av «USA-bistanden» sammenlignet med ikke-statlige organisasjoner og forskningsinstitusjoner.Å skille mellom hva som er en ikke-statlig organisasjon, en forskningsinstitusjon og en tankesmie og et konsulentselskap er imidlertid svært vanskelig.Større bevilgninger i enkeltår, slik som støtte til klimakvote-organisasjonen Emergent Forest Finance Accelerator og forsknings- og klimastiftelsen ClimateWorks Foundation i 2023 og 2024 påvirker totalsummene i stor grad.Bevilgningene til amerikanske aktører statistikkføres ofte som bilateral bistand til enkeltland eller regioner.Som andel av bistandsbudsjettet har støtten som går via USA-baserte aktører økt fra rundt én prosent i 2010 til 1,75 prosent i 2024. Støtten via USA-baserte aktører er flerdoblet i løpet av 15 år (målt nominelt). Økt bistand gjennom Norges klima- og skogsatsing er en viktig grunn. AI Journalism Resource Center ved Universitetet OsloMet Moxnes: – Et vanvittig omfang Annonse – Omfanget av denne pengestøtten via amerikanske aktører er helt vanvittig. Selvsagt kan det være enkeltprosjekter som er bra, men Utenriksdepartementet har stilt seg på en slik måte at det er umulig både for folkevalgte og norske skattebetalere å holde oversikt over dette, sier stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes fra Rødt i en kommentar til Panoramas gransking. Slik jobbet Panorama med tallene Tallene er funnet gjennom et dypsøk med KI-verktøy i Norads offentlig tilgjengelige statistikk-database, deretter er institusjoner med adresse og hovedkontor i USA skilt ut fra mengden av ulike aktører og avtaler.Arbeidet er gjort i samarbeid med AI Journalism Resource Center ved universitetet OsloMet – på oppdrag fra Panorama nyheter. I tvilstilfeller er det gjort en skjønnsmessig vurdering av om en aktør (tilskuddsmottaker) er å regne som tenketank, forskningsinstitusjon, universitet, utviklingsorganisasjon eller kommersielt konsulentselskap. (Se liste over drøyt 100 USA-baserte tilskuddsmottakere i undersaken «Mangler løpende oversikt over støtte til USAs tenketanker»).Flere mottakere får også norsk støtte til regionkontorer og prosjekter i utviklingsregioner. Denne listen skiller ikke mellom støtte til forskning, analyse, konferanser og påvirkningsarbeid på den ene side og støtte via de samme aktørene til prosjekter i utviklingsland. Bjørnar Moxnes (til venstre), stortingsrepresentant for partiet Rødt og medlem av forsvars- og utenrikskomiteen. Terje Pedersen / NTB Han er kritisk til at bistandspenger er blitt brukt på å skaffe norske diplomater og politikere møtearenaer og tilgang til amerikanske utenriks- og sikkerhetspolitiske miljøer – et poeng som har vært fremme i diskusjonen om tenketankene.– Hvis dette er målet med bevilgninger, så foreslår jeg heller at det settes av en egen pott til dette på departementets budsjett, som ikke tas fra bistand, sier Moxnes – som understreker at Rødt uansett neppe vil støtte en slik bevilgning.Rundt 5,6 milliarder kroner på ti årSamlet for tiårsperioden 2015 til 2024 har Norge gitt bistand tilsvarende 5,6 milliarder kroner (nominelt) gjennom USA-baserte aktører. De fleste av de største aktørene er alle sammen aktive innen både forskning, analyse, rapportskriving og påvirkningsarbeid – samt konkrete prosjekter til fordel for utviklingsland.Øverst på listen (2015-2024) finner vi forskningsinstitusjonen World Resources Institute som er overlegent mye større enn andre mottakere av norsk støtte. Hele 1,4 milliarder kroner (nominelt) har gått via denne USA-baserte instituttet for milljøforskning.På plassene deretter følger klimakvote-aktøren Emergent Forest Finance Accelerator, stiftelsen ClimateWorks Foundation, miljøorganisasjonen Conservation International, helsesatsingen Clinton Health Access Initiative og samvirke- og landbruksorganisasjonen The Cooperative League of the USA.De største USA-baserte støttemottakerne 2015-2024:WRI - World Resources Institute (1,4 milliarder kroner), Emergent Forest Finance Accelerator (610 mill. kr)ClimateWorks Foundation (417 mill. kr),Conservation International (258 mill.kr.),CHAI - Clinton Health Access Initiative (233 mill. kr) CLUSA - The Cooperative League of the USA (179 mill. kr.). Annonse Uklare definisjoner og skillelinjerPanoramas undersøkelse klarer imidlertid ikke å fastslå hvor stor andel av støtten til disse som har gått til forskning, analyse, rapporter, møter og konferanser og hvor mye som har gått til prosjekter med resultater «i felt» i utviklingsland. Støtten til klima/skog, miljø og energi utgjør drøyt to tredeler av bistanden via USA-baserte aktører. AI Journalism Resource Center ved Universitetet OsloMet Blant prosjektene i regi av World Resources Institute (WRI) er støtte til regnskoglandet Guyanas REDD+-program for skogsektoren og landets «inntreden i en markedsbasert mekanisme for karbontjenester i skogen». Et annet WRI-prosjekt tar sikte på å støtte delstatsmyndighetene i to delstater i Amazonas i Brasil med å utvikle retningslinjer for restaurering av forringede områder, herunder skogbruk, økosystemtjenester og matproduksjon for lokale bønder. Dette arbeidet skulle samtidig kombineres med forskning. «En ledende, internasjonal kunnskapsaktør»«World Resources Institute (WRI) har fått støtte fordi instituttet er en ledende, internasjonal kunnskapsaktør innen klima og skog. De har sterk faglig kapasitet og tilstedeværelse i flere av landene Norge samarbeider med gjennom regnskogsatsingen», heter det i en uttalelse fra Klima- og miljødepartementet, som ledes av Andreas Bjelland Eriksen (Ap).Støtten fra klima- og miljødepartementet har gått til konkrete prosjekter og en betydelig andel av pengene har gått videre til underpartnere globalt, understrekes det.«Gjennom denne støtten har Norge blant annet bidratt til at verden har gratis og åpen tilgang til skogovervåking, fått et bedre grunnlag for klimapolitikk og utviklet mer bærekraftige løsninger for mat og arealbruk.»Ifølge KLD er det gjennomført flere partnervurderinger av WRI. Disse har vurdert organisasjonens systemer for økonomistyring, intern kontroll, resultatmåling og oppfølging av underleverandører som tilfredsstillende. Norge mottar regelmessige rapporter om fremdrift, resultater og økonomi, som gjennomgås og kvalitetssikres, framgår det av uttalelsen.Riksrevisjonen undersøkte skogsatsing Annonse Riksrevisjonen overleverte en rapport om klima- og skogsatsingen til Stortinget i mai 2018. Den tok for seg perioden 2008–2017, da det totalt var bevilget 23,5 milliarder kroner til satsingen.Den hadde fem hovedfunn:Resultatene av REDD+ var forsinkede og usikre. Det var svak f