Mette Frederiksen vil ha valg i en krisetid for kongeriket

nrk.no · Feb 26, 2026 · Collected from GDELT

Full Article

Det er liten tvil om at man kjente på uro i det danske Socialdemokratiet for noen måneder siden. Statsministerens parti hadde fått en lusing i lokalvalget. De hadde tapt makten og mange borgermestere i kommuner landet rundt – ikke minst selve kronhjorten København. Hjelpen kom fra ytterst uventet – og la oss være helt ærlige – ikke et ønsket hold. Mette Frederiksen vel fortsatt styre Danmark Foto: AP De som sier at det «ikke betyr noe for oss hvem som er president i USA», kan ta en kikk på Danmark. For der har Donald Trumps uttalelser om å overta Grønland hatt store konsekvenser. Og danske politikeres håndtering av den saken kastet om på hele det politiske landskapet. Skulle Mette Frederiksen ha mulighet til å fortsette som statsminister, så måtte hun skrive ut valg nå. Mens vestavinden fra Grønland fortsatt slår sterkt innover det flate danske landskapet. Trenger du en oppdatering på hvordan Danmark styres? De tre partiene som i 2022 dannet regjering i Danmark har alle lidd samme skjebne. Elendige meningsmålinger omtrent fra dag én. Mye takket være Dansk Folkepartis gjenreising, var det på førjulsvinteren et borgerlig flertall i Danmark på de fleste målinger. I Venstre, som også i Danmark er et borgerlig parti, ble det spekulert i om de burde gå ut av sentrumsregjeringen for å tvinge frem et nyvalg. Den danske grunnloven sier at det skal være valg til Folketinget minst hvert fjerde år – men det kan også være oftere. Det er statsministeren som skriver ut valg. Mannen med ni liv Samtidig hadde det tredje regjeringspartiet Moderaterne, med partiformann og utenriksminister Lars Løkke Rasmussen, bortimot implodert gjennom tiden i regjering. 3 av de 16 representantene de fikk i Folketinget etter brakvalget i 2022 har forlatt gruppen. Partiet har opplevd beskyldninger om sexisme. En av de avgåtte representantene hadde et forhold til en 15-åring og det var gjentatte klager på ledelseskulturen. Ved lokalvalget fikk partiet 1,3 prosents oppslutning. Noe som hadde sendt dem under sperregrensen og et ganske sikkert farvel til dansk politikk for partiet, men ikke minst for Lars Løkke. Et par sigaretter og en fist-bump kan ha reddet Lars Løkke Rasmussens politiske liv. Foto: Dansk TV2 Men så sto plutselig en piperøykende og «fist-bumpende» dansk utenriksminister i Washington. Danskene ble umiddelbart påminnet hvem Lars Løkke Rasmussen er – og hvilken internasjonal kapasitet han kan være. Uredd gikk han i TV-studio på Donald Trumps favorittkanal Fox News, og snakket egentlig USA midt imot. Slikt mot belønnes i Danmark. Moderaterne hoppet opp på meningsmålingene. Ved valget i 2015 ble det spøkt med at Lars Løkke, som katten, hadde ni politiske liv, men da var på det åttende. Så ringreven fra Græsted nord for København har vist seg særdeles seiglivet. At den politiske karrieren ikke nødvendigvis er over for 61-åringen etter dette valget, synes mer og mer klart. Mettes kamp Så kan vi også se at valget samtidig blir Mette Frederiksens kamp for å overleve i dansk politikk. Skulle hun klare å vinne tre valg på rad, havner hun i en meget eksklusiv klubb Denne trioen utgjør den nåværende danske regjeringen. Troels Lund Poulsen fra Venstre, Mette Frederiksen fra Socialdemokratiet og Lars Løkke Rasmussen fra Moderaterne. Foto: Emil Helms/Ritzau Scanpix / NRK Den kunsten anses som vanskelig i de fleste velfungerende demokratier. Vi må tilbake til den konservative legenden Poul Schlüter, som mellom 1982 og 1993 vant intet mindre enn fire valg, for å finne noe å sammenligne med. Maktforholdet i dansk politikk er også endret etter at Lars Løkke Rasmussen fikk fart på meningsmålingene igjen. Valget kan nemlig fort ende med at han og Moderaterne blir avgjørende på midten. Poul Schlüter vant fire valg på rad. Foto: Folketinget.dk / Folketinget.dk Da spiller det ingen rolle om han har fem, ti eller femten representanter i Folketinget. Havner han på vippen, har han makten. Hvem kan overta? Trolig vil utgangspunktet, nærmest uansett valgresultat, være et forsøk være å finne et bredere flertall på midten. Det var ikke nødvendigvis veldig langt fra at Radikale Venstre gikk med i den sittende sentrumsregjeringen. De var i hvert fall siste parti ut av forhandlingene. Men slik de ligger an ved inngangen til valgkampen, så er deres mandater neppe nok for å skape et flertall i sentrum. Og ingen andre partier vil leke på tvers av blokkene. Mette Frederiksens største utfordrer er også hennes visestatsminister, Troels Lund Poulsen Foto: Emil Helms / Reuters / NTB En borgerlig regjering er nok avhengig av et borgerlig flertall uten Lars Løkke Rasmussens parti. Slik så det ut i vinter. Men da lå Moderaterne under sperregrensen. Lars Løkke Rasmussen er neppe interessert i å gå inn i en regjering – kanskje knapt et samarbeid med partiet som omtrent har utpekt ham som hovedmotstander, nemlig Dansk Folkeparti. Skal Troels Lund Paulsen fra Venstre bli statsminister må også en fragmentert borgerlig blokk finne sammen. Det er ganske langt fra Det konservative folkepartis miljøprofil og skattelettelser til Dansk Folkepartis anti-innvandring og anti-klimatiltak. Et tredje regjeringsalternativ er at de røde partiene og Moderaterne finner sammen. Lars Løkke Rasmussen har i stor grad avvist et samarbeid med partiene lengst til venstre, som Alternativet og Enhedslisten. Og det kan se ut som om et slikt flertall blir avhengig av det. Et mindre trolig alternativ. Høyre eller venstre Gjennom den kommende valgkampen vil vi få mange svar. Spesielt blir det interessant å lytte til hvilken retning Mette Frederiksen orienterer seg mot. Morten Messerschmidt har gjenreist Dansk Folkeparti. Foto: Emil Helms, Ritzau Scanpix / NTB Et valgresultat uten en klar blå eller rød seier kan også fort lede til et ganske snarlig nyvalg. Med mindre noen partier til slutt ser seg best tjent med å utgjøre for eksempel en parlamentarisk støtte for en sentrumsregjering de ikke selv sitter i. Eller at Lars Løkke og Moderaterne kan fungere som et støtteparti utenfor en av de to blokkene. Det er nevnt at Lars Løkke kan selge støtten sin i bytte mot å bli formann i Folketinget, tilsvarende norsk stortingspresident. Men scenarioet synes mindre sannsynlig for mannen som nok er mer glad i å røyke pipe foran visepresidentens kontor i Washington, enn å klubbe ned representanter som snakker for lenge om kommuneøkonomi. Både han og Mette Frederiksen er kjent for å drive knallgode valgkamper. Og gamle synder, som overdreven bruk av privatfly, masseavliving av mink, eller kleskjøp i hundretusenkroners klassen er i stor grad glemt. I håndteringen av grønlandskrisen har den danske regjeringen fått skryt fra alle partiene, mer eller mindre helhjertet. Men det er ingen tvil om at innsatsen er lagt ned helt uten partipolitisk baktanke. Mette Frederiksen sammen med Grønlands regjeringssjef, Jens Frederik Nielsen i Nuuk i januar. Foto: Rodrigo Freitas / NTB Utenriks i valgkampen Mette Frederiksen og Lars Løkke Rasmussen vil helt sikkert prøve å heve utenrikspolitikk til valgkampen. Men det vil de neppe lykkes med. Allerede før valget ble utskrevet, så vi tendensen til at danskene er opptatt av andre ting når landets fremtid skal stakes ut. Prisvekst, skolepolitikk, oppvekstvilkår, innvandring og eldreomsorg vil nok i større grad prege debattene. Det blir sikkert snakk om forsvar og sikkerhet også, men da mer i lys av den nødvendige oppgraderingen av Forsvaret som danskene allerede er i gang med. Det danske folketinget skal finne nye medlemmer. Foto: MADS CLAUS RASMUSSEN / AFP / NTB Den siste debatten i Folketinget handlet om den omstridte matsjekken. Den danske regjeringen vil gi cirka 2 millioner dansker med inntekt under 500.000 (cirka 750.000 norske kroner) opp til 2500 kroner i matvarestøtte. Mye av Mette Frederiksens suksessoppskrift er endringen hun har gjort med seg selv. Fra en ung, nærmest venstreradikal idealist, til en mer pragmatisk statsleder i sentrum av dansk politikk. En statsminister som i stor grad legger vekk ideologiske skillelinjer til fordel for gjennomføringsevne. Det er ikke alltid det er populært. Men det virker. Tilbake til røttene De typisk røde velgerne vil nok helst at hun finner tilbake til røttene sine, som hun promoterte seg tidligere. En enkel nordjysk pike fra jevne kår. Med en far som var fagforeningsmann. Og at det blir en helrød regjering. Men skal hun kunne fortsette, så må hun nok snakke til flere enn de som uansett ville stemt sosialistisk. For slik landskapet ser ut nå, er det mest sannsynlig at det blir en slags lilla fusjon i midten. Hvem skal styre Danmark de neste årene? Foto: Tim Bartel (CC BY-SA 2.0) Paul Schlüter fra Det Konservative Folkeparti vant fire valg med å si: «Visst er jeg konservativ, men ikke så mye at det gjør noe» Så det kan hende Mette Frederiksen må la seg inspirere og si: «Visst er jeg sosialdemokrat, men ikke så mye at det gjør noe». Publisert 26.02.2026, kl. 12.49 Oppdatert 26.02.2026, kl. 14.13