Apotek , Farmasi | Fire ting farmasøyten holder seg unna

auraavis.no · Mar 1, 2026 · Collected from GDELT

Full Article

(Nettavisen)Som farmasøyt har Torill Marita Andersen bedre peiling enn de fleste på hva som lønner seg når det kommer til bruk av ulike legemidler, oppbevaring av dem, og hva man rett og slett bør styre unna.Hun er kjent for å dele tips og råd på Instagram, under navnet «Instafarmasøyten». Hun har tidligere vært fagsjef i Sykehusapoteke HF, og har en mastergrad i farmasi.Les også: Populær leppepomade: - Styr unnaI et innlegg på Instagram trekker Andersen frem flere ting hun som farmasøyt aldri ville gjort. På listen finner man blant annet det hun omtaler som en vanlig misforståelse, nemlig å oppbevare flytende medisin i kjøleskapet.– Uheldig påvirkning– Mange forbinder flytende med ferskvare, og antar at det må stå kaldt, forklarer Andersen til Nettavisen.Men skal medisinen oppbevares kjølig, står det tydelig merket på pakningen, og ofte setter apotekene på en ekstra klistrelapp med samme beskjed. Om det ikke står på pakningen, skal den heller ikke inn i kjøleskapet.Ifølge Andersen kan feil oppbevaring av flytende medisin føre til at det danner seg partikler i flasken, og et bunnfall i bunnen av flasken.– Den kjølige temperaturen får noen av komponentene i medisinen til å bli faste i stedet for flytende, sier hun, og legger til:– Mange oppbevarer også tabletter i kjøleskap, som de ikke skal. Fukt og temperatur i kjøleskapet kan påvirke tablettene uheldig.Skeptisk til oljerEn annen ting Andersen styrer unna, er å bruke ufortynnede eteriske oljer som skal smøres direkte på huden. Hun nevner produkter med tea tree-olje, lavendelolje, sitrusoljer, eukalyptus og peppermynte som eksempler.– Mange av disse er potente allergener og kan gi irritasjon eller lysfølsomhet, spesielt når de brukes ufortynnet. Hvis man skal bruke en eterisk olje bør den alltid blandes ut i en baseolje, for eksempel mandelolje. Da blir konsentrasjonen mye lavere og risikoen for reaksjoner går betydelig ned, sier hun.Les også: Advarer mot tannkrem: - Folk blir lurtVidere er farmasøyten skeptisk mye av det man kan finne i hyllene hos helsekostbutikkene, og oppfordrer folk til å være nøye med hva man kjøper av «helsefremmende produkter» derfra. – Mange forbrukere oppfatter helsekost som «trygt og naturlig», men produktene kan inneholde potente stoffer eller interagere med medisiner.Særlig eldre, gravide, barn og visse legemiddelbrukere bør være forsiktige med å ukritisk handle i slike butikker, mener hun.Les også: Tarmekspert: - Dette spiser jeg aldri– 60-70 prosent dyrereOfte finnes det både reseptbelagte og reseptfrie alternativer til medisiner som har samme virkestoff. Forskjellen er prisen. Direktoratet for medisinske produkter (DMP) setter maksimalpriser på reseptbelagte legemidler, og derfor reguleres prisene slik at pasienter ikke betaler for mye. Reseptfrie legemidler følger imidlertid ikke denne prisreguleringen.Derfor kan produsentene selv sette prisene, og de kan variere fra butikk til butikk, som Nettavisen tidligere har skrevet om.– DMP beskriver at forskjellen mellom dyreste og rimeligste utsalgssted kan være 60-70 prosent for enkelte reseptfrie produkter. Dette forklarer hvorfor reseptfrie alternativer ofte blir dyrere, selv om virkestoffet kan være den samme, sier Andersen.Les også: Prissjokk på Paracet: Nesten dobbelt så dyrtHun anbefaler å heller dra til legen og få en sikker diagnose, slik at man kan få medisinene man trenger på resept, og spare penger. Har du for eksempel en allergi kan det lønne seg å få resept på allergimedisin i stedet for å kjøpe reseptfri allergimedisin.Men medisinene man kan få kjøpt uten resept har også en verdi, mener Andersen.– Reseptfrie alternativer er kjekke hvis det er snakk om en kort tidsperiode man har behov for et legemiddel, eller hvis man trenger et legemiddel raskt uten at man har resept.